Nynorsk i Norge

I'm Hungarian from Romania living in Norway now. We've been struggling to keep our language and who we are ever since Romania took over Transylvania. What I don't understand is how come Norwegian hate their OWN LANGUAGE?? Bokmål is fine too, but why not trying to preserve the real Norsk(nynorsk). You're not under Denmark anymore, how come you are so against it? Why can't it be tolerated and more used in literature and schools too?


Før mi eiga del lik eg ikkje nynorsk sida eg ikkje har vore vant med å bruke nynorsk før eg starta på skulen. I og med at eg har brukt bokmål til eg startar på skulen og av den grunn er veldig inn i måten ein skriv bokmål synast eg det er vanskeleg å slå om til nynorsk. Grammatikk, bøyingar og endingar er litt annleis på nynorsk enn dei er på bokmål. Det er ikkje så problematisk å læra seg reglar for korleis ein skal skrive nynorsk, men det å skulle huske dei alle saman når ein skriv er litt vanskelegare. Eg ender opp med å tenkje ut setningar på bokmål, og deretter oversette dei til nynorsk så godt som mogeleg. Dette gir ein litt dårlig struktur og samanheng i teksten, istaden for at eg hadde tenkje ut setningane direkte på nynorsk. Eit lite svar til Ungararen som visstnok kjem i frå Romania er at det er sant at me ikkje ligg under dansk styre lengre, men at dei bobletalande tufsane la igjen mange djupe spor i det norske språk. Likesom at både dansk, norsk, og sikkert ungarsk og rumensk har tatt til seg mange engelske ord etter innvandring frå engelsktalande land, eller utvandring til slike land for så å komme tilbake og bruke engelske namn på gjenstandar i heimlandet. Dette er eksemplar på imperialisme i språket, der engelsk vinn «makt» innafor grensene til andre språk. Ein kan ikkje unngå det, og ein vil uansett tale og skrive det man følar at passar best før seg sjølv, og det ein er mest vant med. Grunnen til at ikkje nynorsk er vori brukt meir i litteratur og på skular er at den norske befolkning er mest vant med bokmål, og at ein derfor ikkje ynskje nokre anna skriftspråk. Ein må jo tenkje på at nynorsk er eit skriftspråk og ikkje eit talespråk, og det er derfor lettare med bokmål som ein både kan tale og skrive.

En skal tidlig krøkes...

Ja, oppgaven var å skrive noe som kan knyttes til det norskfaglige... og da kommer jeg på en historie jeg husker fra da jeg var på jobb, og en hengslette kar men sneipen i munnvika og en junior på armen kommer ruslende inn i butikken. Til informasjon jobbet jeg da i en butikk som selger utstyr til friluftsliv.

Godtroende og uredd som han var, slapp han ned katastrofen mellom hundefôret og fiskeslukene, for så å ta seg en prat med oss i butikken. Minuttene gikk, og den lille pjokken ble med tiden glemt bort. Vi hørte ikke mye til han, og praten gikk løst. Når vi var i gang med å diskutere dyrebestanden rundt om i traktene skjedde det... Et ustoppelig leven, som følge av at en mengde fiskesluker raser i golvet fulgt av en lav, hes, stemme som uttaler "FAEN". Alle i butikken stopper straks opp og ser forundret på hverandre. Vi hadde raskt en idè om hvem som hadde kommet med utsagnet og spurte straks " Hvem har lært han det?" litt løst ut i luften. Det tok ikke lang tid før en stolt far svarer "Det var nok meg!", og vi kan se at han er litt fornøyd med seg selv.

Dette er et bevis på utsagnet "Små gryter har også ører". Den lille rampungen hadde nok ikke vært langt unna da faren for eksempel hadde sparket butt i et bordbein eller slått seg på tommelen med hammeren. Å knytte dette til det norskfaglige vil vel være å kalle det opplæring i det norske språk, og kanskje i en bestemt dialekt. Vi fikk i samme slengen vite at det første ordet gutten hadde lært var "idiot". Om dette var sant eller ikke kan nok diskuteres, men gutten satt iværtfall inne med et interessant ordforråd.

Vi er på gang...

Da var vi i gang med blogg også. Det er mye skummelt man skal begi seg ut på, og nå skulle vi altså lage blogg der vi kan poste tekster vi skriver i norsken. Første oppgave var å skrive en liten presentasjon av oss selv, så here kommer den:


Jeg heter Jørgen og bor på Finstadbru. Fyller 18 år den 20. januar, så er ikke lenge igjen nå. I fritiden liker jeg å jakte og være ute, har også brukt mye tid på å pusse opp en bil det siste året. Går studiespessialisering på Bjørkelangen VGS og klassen heter 2STB.

Jeg er også sammen med verdens beste jente, Sarina Synnøve Gustavsen<3