Ja, oppgaven var å skrive noe som kan knyttes til det norskfaglige... og da kommer jeg på en historie jeg husker fra da jeg var på jobb, og en hengslette kar men sneipen i munnvika og en junior på armen kommer ruslende inn i butikken. Til informasjon jobbet jeg da i en butikk som selger utstyr til friluftsliv.
Godtroende og uredd som han var, slapp han ned katastrofen mellom hundefôret og fiskeslukene, for så å ta seg en prat med oss i butikken. Minuttene gikk, og den lille pjokken ble med tiden glemt bort. Vi hørte ikke mye til han, og praten gikk løst. Når vi var i gang med å diskutere dyrebestanden rundt om i traktene skjedde det... Et ustoppelig leven, som følge av at en mengde fiskesluker raser i golvet fulgt av en lav, hes, stemme som uttaler "FAEN". Alle i butikken stopper straks opp og ser forundret på hverandre. Vi hadde raskt en idè om hvem som hadde kommet med utsagnet og spurte straks " Hvem har lært han det?" litt løst ut i luften. Det tok ikke lang tid før en stolt far svarer "Det var nok meg!", og vi kan se at han er litt fornøyd med seg selv.
Dette er et bevis på utsagnet "Små gryter har også ører". Den lille rampungen hadde nok ikke vært langt unna da faren for eksempel hadde sparket butt i et bordbein eller slått seg på tommelen med hammeren. Å knytte dette til det norskfaglige vil vel være å kalle det opplæring i det norske språk, og kanskje i en bestemt dialekt. Vi fikk i samme slengen vite at det første ordet gutten hadde lært var "idiot". Om dette var sant eller ikke kan nok diskuteres, men gutten satt iværtfall inne med et interessant ordforråd.
Kommentar til synspunkt: nynorsk
for 15 år siden
